Vannmelonen smakar så mykje meir og bedre enn i Norge og dei selge den overalt...
Det er alltids ein palme du kan sende ein thai opp i for å plukke nokon kokosnøtter...
Mangusteen er viktig å få med seg nok av i sessongen (som er alt for kort), grisete å eta, men heilt fantastisk på smak...
Frisk falang (eller guava heiter det vel skal det vera rett) er aldri feil...
Sur mango dyppa i ein sterk chili blanding er jo skikkelig snop...
Søte, saftige rambutan er jo nydelige både til å eta og til å sjå på...
Sala kan ein få heile året (forresten nokon som veit om noko norsk navn på sala?)
Ka-noon smaken har me ikkje noko i Norge me kan samenlikne med... snadder eg kan knaske på heile dagen... (Jackfruit heiter den vel på engelsk, men igjen... nokon som veit om eit norsk navn på den?)
Tamarind er kanskje ikkje det som ser mest fristande ut... men gu ko godt, både i sin naturlige form og i den spicy varianten på boks. Eg må alltid ha med meg eit stort lass spicy tamarind når eg fere til Norge...
I hagen har eg nydelige pasjonsblomar... men ikkje frukt, den må eg
kjøpa, men til ein heilt, heilt anna pris enn kva du må ut med i
Norge...
Chompho (eller noko slik) er ei slik frukt eg alltid endar med å dra med meg heim på varme dagar, kanskje ikkje mest smak, men så frisk og leskande...
Eg må nok berre innsjå at eg er blitt hekta på frukt...
Om ikkje kvelden vert avslutta med ei god bok og frukt så e da noko som mangla...
Det rare med dette er at etter at me flytta heim til Norge fra Gran Canaria i 1989 så har eg knappt smakt ei frukt... tvile på at eg på dei åra har spist så mykje som 10 frukter, eit snitt på mindre enn ei halv frukt i året...
Trur eg har i meg meir enn det før frukost kvar dag, nå...
Jaja... e vel ikkje verste avhengigheten eg kunne enda med...
















































